Maulbronn Monastery

Som et ledd i det omfattende restaureringsarbeidet på Maulbronn kloster har Kärcher engasjert seg i UNESCO-verdensarvstedet, og fjernet et gjenstridig kalkbelegg fra fontenen over tre nivåer i den nordre fløyen av klostergangen. Dette førte til at sandsteinens opprinnelige rødfarge kom til syne igjen for første gang på flere hundre år.

På fontenens nederste og midterste nivå hadde det dannet seg opptil 1,5 cm tykke kalklag som følge av den høye vannhardheten på rundt 21 °dH. Under den første arbeidsoperasjonen ble de grove beleggene slipt av. På mindre ømfintlige steder ble de også fjernet med hammer og meisel. For å ikke skade steinen benyttet Kärcher en partikkelblåsepistol til å fjerne det gjenværende kalklaget. Med trykkluft og et trykk på 1–4 bar ble svært finkornet glasspulver (kornstørrelse 40–80 µm, Mohs hardhetsskala 6–7) brukt på steinoverflatene for å fjerne beleggene skånsomt. Medarbeiderne fra Kärcher kunne reagere raskt på de varierende gradene av kalkdannelse, siden lufttrykk og mengde blåsemiddel kunne reguleres presist på blåsepistolens håndtak. Med denne skånsomme metoden lyktes man med å avdekke mesteparten den røde sandsteinen, herunder overflaten på de vannspyende løvehodene på fontenens midtre nivå.

Fontenen ble bygd omkring år 1500 og senere utvidet med ytterligere to nivåer og en kjegleformet blyoppsats i forbindelse med en delvis rekonstruksjon i 1878. Munkene brukte fontenen til rengjøring, vaskeseremonier og tonsur (kronraking).

De arkitektoniske stilretningene i Maulbronn kloster strekker seg fra romantikken til sengotikken. I middelalderen var det et viktig politisk, økonomisk og sosialt sentrum. Etter reformasjonen ble klosteret gjort om til protestantisk klosterskole (1556). I 1807 ble det etablert som protestantisk seminar, noe det er den dag i dag. Maulbronn kloster har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1993.

Maulbronn Monastery
Maulbronn Monastery
Maulbronn Monastery